halsbind
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
bind, klede som menn bærer om halsen (med endene festet
sammen i nakken eller bundet i sløyfe under snippen)
| jf. slips
SITATER
-
[han] standsede foran døren og rettede paa halsbindet
-
skolemesteren i blå klæder, frakke og knæbukser … stivt halsbind
-
han satt avslappet i røsslyngen, i lyseblå silkevest uten redingot, lange hvite bukser og et gult halsbind festet under haken med en meget spektakulær knute
-
Champollion, kledd etter skikken i tida, som en liten mann med knebukser og halsbind