hallusinere
verb
MODERAT BOKMÅLhallusinerte, hallusinert, hallusinering 
preteritum
hallusinerte
perfektum partisipp
hallusinert
verbalsubstantiv
hallusinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[halusine:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin alucinari, hallucinari 'være hensunket
i drømmer, åndsfraværende; snakke tankeløst, vrøvle'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
ha, oppleve hallusinasjoner
SITAT
-
kunne det så tenkes at jeg på forhånd hadde suggerert meg selv til å hallusinere?
2
medisin
gi, forårsake hallusinasjoner
EKSEMPEL
-
hallusinerende stoffer
3
sjelden
sette, bringe i en opphisset, ekstatisk tilstand
; beruse
SITAT
-
hans held [i spillebanken] hallucinerer ham og han tumler med store beløb paa flere numre ad gangen(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger IV 234)