hallusinere
verb
MODERAT BOKMÅLhallusinerte, hallusinert, hallusinering 
preteritum
hallusinerte
perfektum partisipp
hallusinert
verbalsubstantiv
hallusinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[halusine:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin alucinari, hallucinari 'være hensunket
i drømmer, åndsfraværende; snakke tankeløst, vrøvle'; se også hallusinerende
BETYDNING OG BRUK
1
ha, oppleve hallusinasjoner
SITATER
-
kunne det så tenkes at jeg på forhånd hadde suggerert meg selv til å hallusinere?
-
hver dag ser jeg at han klarer færre og færre oppgaver, at han «roter» mer og mer, hallusinerer og blander sammen vårt liv med livet på fjernsynet(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 06.05.2010)| i beskrivelse av person med Alzheimers sykdom
1.1
sjelden
sette, bringe i en opphisset, ekstatisk tilstand
; beruse
SITAT
-
hans held [i spillebanken] hallucinerer ham og han tumler med store beløb paa flere numre ad gangen(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger IV 234)
2
gi svar som ikke har rot i virkeligheten
; finne på ting
SITAT
-
ChatGPT [har en] tendens til å hallusinere når den blir bedt om å liste opp viktige vitenskapelige artikler innenfor en gitt disiplin(khrono.no 19.05.2023)