hallomann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
nydannelse fra 1920-årene, grunnbetydning 'mann som sier hallo'; jf. svensk hallåman
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, mest om tidligere forhold
mannlig programannonsør (i radio)
| jf. hallodame
SITATER
-
gamle dage hadde sine herolder. Vore dage har faat en ny sort av disse festlige avveienropere: hallomændene og hallokvindene(A-magasinet 06.01.1927/18)| fra artikkelen «Al verdens radio»
-
«Kringkastingens kulturelle nivå … bestemmes i vesentlig grad av «hallomannens» virksomhet,» forklarte [telegrafdirektør] Nickelsen til Handelsdepartementet i 1926
-
hallomannens triste stemme da han forkynte at krigen var kommet
2
sjelden
bedrager
; forfører
SITAT
-
nu var den fandens hallomand ute igjen med sine snedige forførelseskunster!