Det Norske Akademis Ordbok

hallomann

hallomann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
nydannelse fra 1920-årene, grunnbetydning 'mann som sier hallo'; jf. svensk hallåman
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, mest om tidligere forhold
 mannlig programannonsør (i radio)
 | jf. hallodame
SITATER
  • gamle dage hadde sine herolder. Vore dage har faat en ny sort av disse festlige avveienropere: hallomændene og hallokvindene
     (A-magasinet 06.01.1927/18)
     | fra artikkelen «Al verdens radio»
  • «Kringkastingens kulturelle nivå … bestemmes i vesentlig grad av «hallomannens» virksomhet,» forklarte [telegrafdirektør] Nickelsen til Handelsdepartementet i 1926
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 78 1975)
  • så kommer hallomannen fram på skjermen. Han forteller at vi nå skal få en halvtimes sending fra svømmestadion, og jeg reiser meg og slår av tv’en
     (Gunnar Lunde Veien til Turid 12 1983)
  • hallomannens triste stemme da han forkynte at krigen var kommet
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
2 
sjelden
 bedrager
; forfører
SITAT
  • nu var den fandens hallomand ute igjen med sine snedige forførelseskunster!
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 120 1929)