Det Norske Akademis Ordbok

haldsbukk

haldsbukk 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, jakt
 reinsbukk som i paringstiden er leder for en flokk av simler og ungbukker
 | jf. hald
SITAT
  • det blev flokker, på tyve, på tredve, på hundre, hver med en eller flere haldsbukker
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 33 1926)