hakkel
substantiv
BØYNINGen; hakkelen, hakler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hakkelen
ubestemt form flertall
hakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
jf. middelhøytysk häkel
BETYDNING OG BRUK
bergverk
liten bergmannshakke
SITAT
-
han sank sammen med hakkelen under sig