haketon
substantiv
BØYNINGen; haketonen, haketoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haketonen
ubestemt form flertall
haketoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:´kətån]
ETYMOLOGI
trolig fra eldre engelsk haqueton, omdannelse av middelengelsk akteoun, acton, etter gammelfransk hocqueton, hocton, jf. fransk hoqueton
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om middelalderforhold
polstret jakke eller lærvest, båret under brynje eller
rustning
SITAT
-
det var varmt nu om dagene; han orket ikke bære haketon under kjortelen