haiku - Det Norske Akademis ordbok

haiku

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; haikuen, haikuer

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

haikuen

ubestemt form flertall

haikuer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[hai´ku]

ETYMOLOGI

fra japansk

BETYDNING OG BRUK

metrikk

japansk kortdikt, som i alminnelighet består av 17 stavelser og opprinnelig er av spøkefull karakter, utviklet på 1500-tallet

SITATER

en haiku består av 17 stavelser

(Jan Erik Vold Entusiastiske essays 47 (1965))
enkelte haiku er så spesielt japanske at de ikke lar seg oversette

(Jan Erik Vold Entusiastiske essays 50 (1965))
Jan Erik Vold Mor Godhjertas glade versjon. Ja 45 1968

metrikk

kort vestlig diktform som etterligning av den japanske

SITAT