Det Norske Akademis Ordbok

hai

Likt stavede oppslagsord
hai 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; haien, haier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haien
ubestemt form flertall
haier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hai]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk haai, opprinnelig fra nordisk, samme ord som hå
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 fellesbetegnelse for bruskfisker med gjeller på siden av hodet, munn på undersiden og tenner i flere rader bak hverandre
SITATER
  • selachoidei: den stub svømmer jeg rat, og hajer er der vel neppe her hvor saamange dampbaade gaae
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 356)
  • jeg saa haiens rygfinne
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 129)
  • det hadde vært bedre for [de forliste] hvis de var gått i haiene alt nu
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 23 1950)
  • haier, rokker og havmus, flere hundre millioner år gamle arter som har overlevd fem masseutryddelser, trues først og fremst av menneskenes dype bunntrålfiskerier
     (Even Moland En sjanse i havet 198 2024)
2 
overført, nedsettende, især som annetledd i sammensetninger
 person som på en grisk og hensynsløs måte skaffer seg vinning (på andres bekostning)
 | jf. aksjehai, bolighai, børshai, domenehai, finanshai, hushai, landhai, narkohai
SITATER
  • mennesk’hedens hajer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 232)
  • rigtignok er vi «haier», men vi skal ikke æte dere raa
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 56 1915)
  • [Allen] Klein ble på 1960- og 70-tallet regnet som en av «haiene» i manager-bransjen
     (Stavanger Aftenblad 07.07.2009/21)
  • jf.
     
    pirattaxiene … sirkler rundt som haier i gatene og natten
     (Karl Ove Knausgård Om våren 104 2016)