Det Norske Akademis Ordbok

habitat

habitat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; habitatet, habitater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
habitatet
ubestemt form flertall
habitater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[habita:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivert form av latin habitat, tredje person entall av habitare 'bebo'; jf. engelsk habitat, tysk Habitat
BETYDNING OG BRUK
1 
biologi
 foretrukket oppholdssted for en dyreart
; naturlig voksested for en planteart
; biotop
SITATER
  • marginale eller submarginale habitater, altså for arten lite tjenlige terrengtyper
     (Naturen 1969/343)
  • overført
     
    jeg lever i dette huset, mellom disse skapene på kjøkkenet. Dette er mitt naturlige habitat, min families biotop
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • [teamet] kunne splitte gorillaflokken og plassere en hann og noen hunner i et nytt habitat
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • [dyrene] vises fram i dyrehager, både de gammeldagse, der de ligger i trange bur, og de moderne innhegningene som prøver å etterligne naturlige habitater
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 133 2022)
2 
en type boligkompleks (hvor enkeltleiligheter har preg av selvstendige småhus)
3 
teknikk
 dykkerklokkelignende kammer til bruk ved undervannsarbeider