habenichts
substantiv
BØYNINGen; habenichtsen, habenichtser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
habenichtsen
ubestemt form flertall
habenichtser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:´b(ə)niçts]
ETYMOLOGI
fra tysk Habenichts, substantivering av (ich) habe nichts '(jeg) har ingen ting'; jf. dansk habenichts
BETYDNING OG BRUK
foreldet
fattig stakkar
; fattiglus
SITAT
-
hele denne bedrift var ytterst hasardiøs – så av en habenichts som løitnant Dopp