Det Norske Akademis Ordbok

habengut

habengut 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; habengutet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
habengutet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:´bəngut]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form habengut, omdannelse av tysk Hab und Gut 'eiendom og gods'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 (en persons) rørlige eiendeler
SITATER