habbe
verb
BØYNINGhabbet, habbet, habbing 
preteritum
habbet
perfektum partisipp
habbet
verbalsubstantiv
habbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`b:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt hopa 'rygge, bevege (noe) baklengs'; samme
ord som hope; jf. nynorsk habbe; jf. også dialektale former
som håbbe og hæbbe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
få (hest, kjøretøy e.l) til å rygge, bevege seg baklengs
EKSEMPEL
-
habbe med hesten
SITATER
-
det [var] uråd å komme forbi om kjører og bil møttes, uten at den ene måtte håbbe tilbake(Vestlandske Tidende 03.03.1933/4)
-
hun hadde sett bilen «hæbbe» ut fra Gassverket(Agderposten 07.11.1934/3)