Det Norske Akademis Ordbok

høymælt

høymælt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhøymælt, høymælte
nøytrum
høymælt
flertall
høymælte
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi`melt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet (med omlyd) av mål
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 høyrøstet
EKSEMPEL
  • snakke høymælt
SITATER
  • overført
     
    [jeg vil ikke] granske nøjere, hvem der har fostret tvivlen og gjort den så højmælt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 10 1872)
     | latt den komme så tydelig, påtrengende til orde
  • højmælt latter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • [puddelen] pep og var nu selv ogsaa skræmt av sit høimælte utbrud
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 234 1918)
  • alle [hadde] drukket saa meget at de var blit noget høimælte
     (Sigrid Undset Husfrue 156 1921)
  • de har ledd og vært høgmælt
     (Gisken Wildenvey Andrine 49 1929)
  • [hun] vokste opp med en høymælt, sammensveisa søskenflokk på fire
     (Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 161 2024)