høydare
substantiv
BØYNINGen; høydaren, høydare 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
høydaren
ubestemt form flertall
høydare
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi`darə]
ETYMOLOGI
fra svensk höjdare, grunnbetydning 'sparket ball som går i en høy bane
(f.eks. i fotball)'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, spøkefullt
(noe som gir en) stor opplevelse
EKSEMPEL
-
boken var ingen høydare
SITATER
-
justismord er ikke akkurat noen høydare(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
-
flamenco-konserten [var en] skikkelig høydare(Steinkjer-Avis 18.11.2016/21)
-
det var ingen høydare å komme hjem til Norge uten den suksessen alle hadde ventet han ville få(rb.no (Romerikes Blad) 12.01.2017)