Det Norske Akademis Ordbok

høyborg

høyborg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form højborg, etter gresk akropolis 'øvre by, øvre borg'; betegnelsen foreslått i 1861 av den norskfødte, danske språkpuristen Hannibal Peter Selmer (1802–77)
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, historie
 høytliggende borg, særlig om borg ved by i det gamle Hellas
SITAT
  • Cortona: Etruskisk høyborg
     (adressa.no 10.02.2014)
2 
overført
 sentrum for en bestemt virksomhet
; hovedkvarter
SITATER
  • den teologiske avstanden mellom Misjonssambandets høyborg på Sinsen og den pinsekarismatiske bibelskolen i Redding er betydelig
     (Dagen 04.01.2014/2)
  • studiesenteret holder til i kunnskapens høyborg på Finnsnes: Kunnskapsparken
     (Nordlys 31.01.2014/8)
2.1 
sted hvor en ideologi, tradisjon e.l. står særlig sterkt
SITATER
  • vi er så å si demokratiets høiborg, den skanse som sist faller i denne verden
     (Morgenbladet 1934/131/5/2)
  • Théâtre Montparnasse [var blitt] hevet til en verdensdramatikkens høyborg
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 35 1968)
  • Østerrike og Wien [var] høyborgen for den gamle orden i Europa
     (Elsbeth Wessel Wien 198 1999)
  • overført
     
    en gang på siste halvdel av sekstitallet bygde selvbevisste bohemer sin egen høyborg i musikkens lavland
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 26 1998)