Det Norske Akademis Ordbok

høve

Likt stavede oppslagsord
høve 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; høvet, høve
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
høvet
ubestemt form flertall
høve
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til høve (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
omstendighet, forhold som gjør noe mulig eller passende
; anledning
; leilighet
EKSEMPEL
  • nytte høvet
SITATER
  • Edevart han gav bort naar høvet var
     (Knut Hamsun Landstrykere II 233 1927)
  • si no vilde han ikke, før han kunde faa et godt høve
     (Johan Bojer Samlede verker I 11)
  • tænk paa det ved høve
     (Knut Hamsun Men livet lever II 136 1933)
  • smaabønder fra fjordbotnen, som nyttet det sjeldne høve med slædeføre helt ut til kysten
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 43 1919)
  • sentralbanksjefen fikk høve til å bestemme over pengepolitikken
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • han skulle få [høre historien min] ved høve
     (Vigdis Hjorth Arv og miljø 102 2016)
2 
tidspunkt som faller sammen med en bestemt hendelse
; anledning
; tilfelle
; leilighet
SITAT
  • det blev et opgjør mellem brødrene ved det høve
     (Knut Hamsun Landstrykere I 311 1927)