hærgang
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt herganga 'fremrykning, fremmarsj med hær'
BETYDNING OG BRUK
poetisk, sjelden
hærtog
; hærferd
SITAT
-
[en slekt] med længslers hærgang rundt den vide jord