håner
substantiv
BØYNINGen; håneren, hånere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
håneren
ubestemt form flertall
hånere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:`nər]
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som håner noe(n)
| jf. forhåner
SITAT
-
sabbatens haanere og misbrugere og forsømmere(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 295)