Det Norske Akademis Ordbok

håndhever

håndhever 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; håndheveren, håndhevere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
håndheveren
ubestemt form flertall
håndhevere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av håndheve med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person, gruppe, institusjon som håndhever noe
SITATER
  • den forbausede håndhevers lue
     (Einar Rose Rose-boka 33 1941)
  • her er nok for en såkalt rettferdighetens håndhever å rydde opp i
     (Torolf Elster Muren 60 1954)
  • [han] hadde i alle år vært en streng håndhever av forbudet
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
UTTRYKK
lovens håndhever
(representant for) politimyndighetene
  • men for lovens håndhever tar vel arbeidet aldri slutt!
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
     | om en lensmann
ordenens håndhever
(representant for) politimyndighetene
; politikonstabel
rettens håndhever
(representant for) den dømmende myndighet, for domstolene
  • tenk om rettens håndhever var en likeså stor forbryter som den der dømmes?
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 133 1939)