Det Norske Akademis Ordbok

hå

Likt stavede oppslagsord
hå 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt há, jf. dansk hå, svensk hå; jf. aha, ha, ho, hæ og åhå
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
brukt (ofte gjentatt) som utbrudd
1.1 
for å uttrykke overraskelse og forbauselse
 jaså
1.2 
for å uttrykke stolthet, selvfølelse, freidighet
1.3 
for å uttrykke sterk hån eller vantro overfor en ytring, en påstand
2 
brukt som utbrudd for å uttrykke smerte, klage
3 
brukt i oppsang for å markere takt
4 
brukt (gjentatt en eller flere ganger) til å gjengi dyp (mørk), ofte hånlig latter
4.1 
med tillegg av hoi
1 
brukt (ofte gjentatt) som utbrudd
1.1 
for å uttrykke overraskelse og forbauselse
 jaså
SITATER
  • ([Peer ser] Helga, der kommer med en nistebomme.) Hå, unge, er du her?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 88)
  • Hedvig: «Ja, men vildanden da?» – Ekdal: «Hå-hå; er du ræd, jeg skal skyde vildanden for dig?»
     (Henrik Ibsen Vildanden 214 1884)
1.2 
for å uttrykke stolthet, selvfølelse, freidighet
SITATER
  • Gina: «Men det sa’ du da vel ikke?» – Hjalmar (nynner): «Hå-hå-hå; de fik såmænd høre noget af hvert»
     (Henrik Ibsen Vildanden 56 1884)
  • haahaa – i det landet [nordpå] kom han til at sitte som en synaal i et aaklæde
     (Sigrid Undset Husfrue 227 1921)
1.3 
for å uttrykke sterk hån eller vantro overfor en ytring, en påstand
 | jf. hø
SITAT
  • Engstrand: «Der skal ingen sige på Jakob Engstrand, at han ikke kan holde sig undaf, når fristelsen kommer.» – Regine: «Hå!»
     (Henrik Ibsen Gengangere 9 1881)
2 
brukt som utbrudd for å uttrykke smerte, klage
 | jf. å
SITAT
  • haah! hvor menneskerne strir, og har det vondt og tungt!
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 16 1901)
3 
brukt i oppsang for å markere takt
SITATER
  • vægteren i taarnet: «Haa, vægter! Klokken er slagen elleve!»
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 36)
  • haa! Haa! Nu har sagen lært at gaae
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 315)
4 
brukt (gjentatt en eller flere ganger) til å gjengi dyp (mørk), ofte hånlig latter
SITATER
  • haahaahaa!
     (Vilhelm Krag Baldevin 94 1925)
  • ja pen, ja…hå hå, je skulle meine det!
     (Hans Børli Med øks og lyre 267 1988)
4.1 
med tillegg av hoi
SITAT
  • haahaaj – nei nu maa jeg le mig kvæk ihjæl
     (Vilhelm Krag Baldevin 55 1925)