gøyv
substantiv
BØYNINGen; gøyven, gøyver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gøyven
ubestemt form flertall
gøyver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jøiv]
ETYMOLOGI
jf. gov
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
strøm av drivende snø, støv e.l.
; gov
SITAT
-
stormen fór med kast og ul om våbenhuset så gøiven stod om ham