gøte
substantiv
BØYNINGen; gøten, gøter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gøten
ubestemt form flertall
gøter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø:`tə]
ETYMOLOGI
fra svensk göt, göte; jf. norrønt gautr
BETYDNING OG BRUK
1
medlem av folkestamme som inntil ca. år 1000 holdt til
ved Göta elv
2
person som bor i og/eller er fra Götaland i Sør-Sverige