gønne
verb
MODERAT BOKMÅLgønnet, gønnet, gønning 
preteritum
gønnet
perfektum partisipp
gønnet
verbalsubstantiv
gønning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gø`n:ə]
ETYMOLOGI
fra engelsk gun 'skyte med skytevåpen; akselerere med kjøretøy'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, sjelden
skyte (med skytevåpen)
SITAT
-
[han er] parat til å gunne ned det første svin som dukker opp
2
UTTRYKK
gønne på
muntlig
gi alt
; kjøre på
-
skal vi ‘gønne på’, eller? Trommis Joakim Arnesen er utålmodig, han vil spille(budstikka.no 02.03.2007)
-
marka er full av syklister … som gunner på over grusen med sekk på(sykkelaktiv.no 28.08.2013)
-
det å ikke gønne på innebærer å dø, stagnere(Jon Refsdal Moe Rant 1 41 2017)