gøble
verb
BØYNINGgøblet, gøblet, gøbling 
preteritum
gøblet
perfektum partisipp
gøblet
verbalsubstantiv
gøbling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gø`blə]
ETYMOLOGI
til Joseph Goebbels, 1897–1945,
sentral tysk nazistisk politiker og fra 1933 minister for folkeopplysning
og propaganda
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
drive politisk agitasjon etter mønster av Goebbels
; etterligne Goebbels
SITAT
-
kringkastingens sjømannssendinger, hvor han gøblet mot vår lovlige regjering og USA(Dagbladet 1947/4/6/1)