Det Norske Akademis Ordbok

gyng

gyng 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; gynget, gyng
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gynget
ubestemt form flertall
gyng
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jyŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gynge
BETYDNING OG BRUK
det at noe gynger
; gynging
SITAT
  • jeg kjenner gynget i madrassen når hun tar sats og reiser seg
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 144 1998)