Det Norske Akademis Ordbok

gymnastikk

gymnastikk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gymnastikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gymnastikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gymnasti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk gymnastike (tekhne) 'kroppsøvningskunst'; jf. gymnast
BETYDNING OG BRUK
kollektivt
 kroppsøvelser etter et bestemt system, beregnet på å utvikle kroppen og kroppsbeherskelsen, som skolefag en del av kroppsøving
 | jf. morgengymnastikk
SITATER
  • dum i religion og flink i gymnastikk
     (Dagbladet 1969/52/3/3)
  • løp ut på svalen og ta gymnastikk, og så i gang med arbeidet
     (Ingeborg Refling Hagen De unge 56 1979)
  • innføring av håndarbeid, gymnastikk og skyteøvelser som undervisningsfag
     (Ketil Bjørnstad Jæger 224 2001)
UTTRYKK
svensk gymnastikk
fysiske øvelser etter et system utarbeidet av svensken Pehr Henrik Ling (1776–1839), hvor øvelsene inndeles i grupper etter den virkning de har på organenes funksjon
  • han må opmuntres, tænkte jeg og hviskede: «Svensk gymnastik». Da lo han indvendig
     (Samtiden 1902/474 C.M. Ross)
     | om da Bjørnstjerne Bjørnson så en Wagner-oppsetning
rytmisk gymnastikk
se rytmisk
åndelig gymnastikk
åndelige, intellektuelle øvelser
 | jf. hjernegymnastikk