Det Norske Akademis Ordbok

gylpe

gylpe 
verb
BØYNINGgylpet, gylpet, gylping
UTTALE[jy`lpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form gylpe; beslektet med gulpe
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, foreldet
 gulpe
SITATER
  • da rører sjøormen sig, da gylpes den ud af afgrundens svælg
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 17)
  • jf.
     
    Johannes som hadde gylpet vatn i inntaksrennen stanset og brøt seg
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 50 1959)
UTTRYKK
gylpe opp
gulpe, kaste opp
2 
foreldet
 skvulpe
2.1 
øse (vann) med skvulpende lyd
2.2 
vade, vasse med skvulpende lyd
SITAT
  • skridtene kom rundt fra alle kanter og gylped i vaad lyng
     (Alf Harbitz Gjengjældelse 126 1908)