Det Norske Akademis Ordbok

guvernør

guvernør 
substantiv
BØYNINGen; guvernøren, guvernører
UTTALE[guvərnø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gouverneur
BETYDNING OG BRUK
1 
om utenlandske forhold
 person som styrer en provins, koloni, del av et rike
SITATER
  • Wien [kapitulerte] og general Andreossy blev stadens guvernør
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 151 1905)
  • [erkehertug Ferdinand av Habsburg] utnevnte katolikker til guvernører … og stengte de protestantiske kirkene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
om amerikanske forhold
 folkevalgt leder av en enkeltstats administrasjon
EKSEMPEL
  • guvernøren i Maine
SITAT
  • det kan bli guvernører og præsidenter av slike børn
     (Knut Hamsun August I 184 1930)