gutse
verb
BØYNINGgutset, gutset, gutsing 
preteritum
gutset
perfektum partisipp
gutset
verbalsubstantiv
gutsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gø`tsə]
ETYMOLOGI
avledet av guts, fra engelsk guts 'mot, fasthet', flertall av gut, grunnbetydning 'tarmer, innvoller'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
være dristig
; sette inn alle krefter
; våge
; satse
SITAT
-
Lars snakket veldig mye om dette å tørre, «å gutse», som han sa. Når jeg står overfor utfordringer sitter det en liten Lars på høyre skulder som sier «kom igjen, kjør på»(VG 04.02.2012/40–42)
UTTRYKK
gutse på
muntlig
gi på
; satse
; være dristig
-
[det er viktig] å løfte blikket og møte flere mennesker og gutse på litt mer(aftenposten.no 22.04.2013)
-
i finalen skal jeg [spydkasteren Andreas Thorkildsen] gutse på med enda mer fart og innsats(aftenposten.no 05.08.2013)