Det Norske Akademis Ordbok

gusten

gusten 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgustent, gustne
nøytrum
gustent
flertall
gustne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`st(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens opprinnelig 'som har fått sykdom blåst på seg av underjordiske'; jf. alvgust
BETYDNING OG BRUK
1 
om person, kroppsdel
 som har sykelig, grågul hudfarge
EKSEMPEL
  • gusten hud
SITATER
  • gustne lig
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 54 1873)
  • gustne skygger
     (Henrik Ibsen Catilina 132 1875)
  • overført
     
    eders gustne blegsotliv
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 215)
  • «Ha, du er bleg og gusten som Hel selv»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 20 1899)
  • gustne gammelmænd
     (Olaf Bull Digte 79 1909)
  • hungerens gustne kinder
     (Arnulf Øverland Brød og vin 152 1924)
  • de alltid like gustne eller rødsprengte spillerne
     (Tor Ulven Avløsning 149 1993)
  • den døde kroppen, gusten og fredfull
     (Nikolai Torgersen Gater jeg har levd 202 2025)
2 
gråblek
; (vissent) grågul
SITATER
  • markerne [lå] gule og gustne
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 201)
  • her hvirvles de gustne blade
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 153)
  • det gustne lys
     (Bernt Lie Mot Overmagt 27 1907)
  • muntlig
     
    hun oppdaget brennemerker på det gøstne teakbordet
     (Børre Karterudseter Sannheten? Ja og nei! 9 1977)
  • de gustne daguerreotypiene i stuen minnet ham om barndomshjemmet
     (Eystein Eggen Generalen 42 1996)