gusten - Det Norske Akademis ordbok

gusten

adjektiv

Informasjon

MODERAT BOKMÅLgustent, gustne

nøytrum

gustent

flertall

gustne

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[gu`st(ə)n]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

muligens opprinnelig 'som har fått sykdom blåst på seg av underjordiske'; jf. alvgust

BETYDNING OG BRUK

1

om person, kroppsdel

som har sykelig, grågul hudfarge

EKSEMPEL

gusten hud

SITATER

gustne skygger

(Henrik Ibsen Catilina 132 1875)
overført

eders gustne blegsotliv

(Henrik Ibsen Brand (1885) 215)
gustne lig

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 54 1873)
gustne gammelmænd

(Olaf Bull Digte 79 1909)
«Ha, du er bleg og gusten som Hel selv»

(Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 20 1899)
hungerens gustne kinder

(Arnulf Øverland Brød og vin 152 1924)
de alltid like gustne eller rødsprengte spillerne

(Tor Ulven Avløsning 149 1993)

2

gråblek

; (vissent) grågul

SITATER

det gustne lys

(Bernt Lie Mot Overmagt 27 1907)
markerne [lå] gule og gustne

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 201)
her hvirvles de gustne blade

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 153)
muntlig

hun oppdaget brennemerker på det gøstne teakbordet

(Børre Karterudseter Sannheten? Ja og nei! 9 1977)
de gustne daguerreotypiene i stuen minnet ham om barndomshjemmet

(Eystein Eggen Generalen 42 1996)

Sitér denne ordartikkelen