guske
verb
BØYNINGgusket, gusket, gusking 
preteritum
gusket
perfektum partisipp
gusket
verbalsubstantiv
gusking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`skə]
ETYMOLOGI
fra tysk gautschen, kautschen, jf. engelsk couch, fransk coucher
BETYDNING OG BRUK
fagspråk, ved håndfabrikasjon av papir
ta vått papirark av formen og legge det mellom filt
| jf. gautsjer