guske verb BØYNINGgusket, gusket, gusking preteritum gusket perfektum partisipp gusket verbalsubstantiv gusking UTTALE[gu`skə] ETYMOLOGI fra tysk gautschen, kautschen, jf. engelsk couch, fransk coucher BETYDNING OG BRUK fagspråk, ved håndfabrikasjon av papir ta vått papirark av formen og legge det mellom filt | jf. gautsjer
