gurgitasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gurgitasjonen, gurgitasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gurgitasjonen
ubestemt form flertall
gurgitasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gurgitaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra engelsk gurgitation, til latin gurges 'strømvirvel'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, foreldet
gurglende utrop
SITAT
-
et brøl blandet med uvilkaarlige gurgitationer
2
brusende, bølgende bevegelse opp og ned av vann eller
væske