gunstling
substantiv
BØYNINGen; gunstlingen, gunstlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gunstlingen
ubestemt form flertall
gunstlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`nstliŋ]
ETYMOLOGI
etter tysk Günstling 'yndling, favoritt'
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som står i gunst hos noen
; yndling
; protesjé
SITATER
-
den kongelige gunstling
-
forfatterens politiske gunstlinge(Morgenbladet 1924/100/9/2)