Det Norske Akademis Ordbok

gunstbevisning

gunstbevisning 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til bevise, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 noe (f.eks. gave) som man viser sin gunst, velvilje med
; nådesbevisning
SITATER
  • en er nødt til å ta imot denslags gunstbevisninger
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 112 1960)
     | om orden fra chilensk ambassadør
  • en Kongelig gunstbevisning overfor et av vårt lands tradisjonsrike rederier
     (Dag Solstad Medaljens forside 341 1990)
  • konger og paver lånte penger og betalte for det, gjerne i form av gunstbevisninger eller maktposisjoner
     (vl.no (Vårt Land) 08.07.2015)
  • Det hvite hus lar det regne med gunstbevisninger over land som støttet krigen mot Irak
     (nrk.no 12.08.2004)
2 
sjelden
 det å bevise sin gunst, velvilje for noen
SITAT
  • [han] sier med gunstbevisning i stemmen: Det er gode greier! Dere kan skeie ut karer
     (Nordahl Grieg Skibet gaar videre 49 1924)
     | jf. skeie ut