gump
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gumpen, gumper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gumpen
ubestemt form flertall
gumper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gomp]
ETYMOLOGI
av norrønt gumpr 'sete, rumpe'
BETYDNING OG BRUK
kroppsbakdel (især på fugl)
SITATER
-
[papegøyen] reiste fjær paa gump og vinger(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 112)
-
lanken langt opp i gumpen på en skogsfugl
UTTRYKK
stumpe gumpen
dialektalt
slå kollbøtte
-
at «staa paa hovve», «gaa paa hænder», «stompe gompen» og «slaa bjønnen» etc. var noget som hver gut øvede sig i