Det Norske Akademis Ordbok

gump

gump 
substantiv
BØYNINGen; gumpen, gumper
UTTALE[gomp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gumpr 'sete, rumpe'
BETYDNING OG BRUK
kroppsbakdel (især på fugl)
SITATER
  • [papegøyen] reiste fjær paa gump og vinger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 112)
  • lanken langt opp i gumpen på en skogsfugl
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 376 2000)
UTTRYKK
stumpe gumpen
dialektalt
 slå kollbøtte