Det Norske Akademis Ordbok

gummiere

gummiere 
verb
BØYNINGgummierte, gummiert, gummiering
UTTALE[gumie:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gummi, jf. tysk gummieren, fransk gommer
BETYDNING OG BRUK
1 
gi (tøy) et overtrekk av gummi, latex eller kunststoff for å gjøre det ugjennomtrengelig for vann, støv e.l.
; dekke med et lag av gummi
EKSEMPEL
  • gummiere tøy
SITATER
  • tepper, ekstra slitesterke, med gummiert bakside
     (Bergens Tidende 1969/227/40/6)
  • håndkleholderen med de gummierte stengene
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 142 1998)
  • han veier hammeren i hånden, kjenner hvordan det gummierte håndtaket bringer frem lukten av morfar i neseborene
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
2 
gi (særlig frimerke, konvolutt) et overtrekk av gummi som blir klebrig når det vætes
EKSEMPEL
  • gummiert papir