gulle verb BØYNINGgullet, gullet, gulling preteritum gullet perfektum partisipp gullet verbalsubstantiv gulling FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[gu`l:ə] ETYMOLOGI avledet av gull BETYDNING OG BRUK poetisk skinne gyllent ; gylle SITATER det glitret og gullet paa hvit rim overalt (Sigrid Undset Husfrue 20 1921) solen gullet saavidt i trætoppene (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 29 1925)