Det Norske Akademis Ordbok

girlander

girlander 
substantiv
BØYNINGen; girlanderen, girlandere
UTTALE[girla´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig flertall, fra fransk guirlande, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
lenke av blomster, kvister, papirstrimler o.l. til utsmykning
SITATER
  • bøshet, uvillighet, tværhet hænger som et guirlander gjennem alle offentlighetens kontorer
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 47 1923)
  • en hale av guirlanderet hadde slitt seg løs
     (Johan Borgen Hvetebrøds dager 129 1948)
  • de handlende i Chr. Michelsensgt. var som vanlig blant de første som hang ut sine grønne guirlandre
     (Bergens Arbeiderblad 1968/273/1/3)
     | i julemåneden
  • værbrauta henger frynset over skogen, som en guirlander av papir under taket i en forlatt festsal
     (Hans Børli Dag og drøm 151 1978)
  • det er pyntet med girlandere over gatene, plastikkhjerte, fjøslykter og lys
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • girlandere og lys hang på tvers av Bogstadveien
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 220–221 2017)