Det Norske Akademis Ordbok

guillochere

guillochere 
verb
Informasjon
BØYNINGguillocherte, guillochert, guillochering
preteritum
guillocherte
perfektum partisipp
guillochert
verbalsubstantiv
guillochering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gijåʃe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk guillocher 'dekorere med sammenflettede linjer'; jf. guilloche
BETYDNING OG BRUK
gullsmedfag, sjelden
 gravere (bølgeformet eller geometrisk) ornament, mønster ved hjelp av en maskin
SITATER
  • skrinet … har dyp-rød emalje på lokket og en rik bunnbehandling av gravering og guillochering
     (Aftenposten 01.12.1934/3)
  • [motivet på frimerket] er en guillochert rosett – et ornament av sammenhengende linjer som oftest blir brukt på verdipapirer
     (Vårt Land 16.05.1966/4)