guffe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; guffa, guffer 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
guffa
ubestemt form flertall
guffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`f:ə]
ETYMOLOGI
trolig til guffen
BETYDNING OG BRUK
muntlig
(ekkel, grøtaktig) masse
; gugge
SITATER
-
de kjører guffa i ham med en slange
-
grilla insekter hadde vært bedre enn den guffa de serverer fra sykehuskjøkkenet
-
ut av nesa hans rant det ei kvit guffe(Helene Guåker Kjør! LBK 2010)