gudekonge substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en BETYDNING OG BRUK især poetisk konge dyrket som gud SITATER gudekonger, kongeguder red henover seklers vidder (Henrik Ibsen Digte 153 1875) Dalai Lama, Tibets landflyktige gudekonge (Aftenposten 1959/418/1/1–3)
