Det Norske Akademis Ordbok

"guddommelig makt"

12 treff

  • jordegud

    substantiv konge som hersker med guddommelig makt på jorden ...
  • verdensskaper

    substantiv (Gud, guddommelig makt betraktet som) verdens skaper ...
  • menneskemakt

    substantiv menneskelig makt eller evne til forskjell fra naturkrefter eller guddommelig makt ...
  • allkjærlighet

    substantiv altomfattende kjærlighet som guddommelig makt viser ...
  • verdensvogn

    substantiv vogn, styrt av guddom, guddommelig makt, som verden tenkes å kjøre frem på gjennom rommet jf. solvogn ...
  • verdensstyrelse

    substantiv guddommelig ledelse av verden, menneskeheten, guddommelig makt som tenkes å lede og bestemme verdens, menneskehetens skjebne og utviklingsgang ...
  • åndsmakt

    substantiv åndelig, guddommelig makt, (noe som utgjør) åndelig, kulturell makt, styrke (i et samfunn)noe som bringer åndelig styrke, som styrker, fremmer åndslive...
  • tilbeder

    substantiv person som tilber, dyrker en gud, en guddommelig makt, jf. dyrker, person som viser beundrende ærefrykt, (overstrømmende, ukritisk) begeistring (for noe(n))forelsket beu...
  • velsignelse

    substantiv det å velsigne(s), det å velsigne(s), billigelse, godkjennelse ledsaget av ønske om hell og lykke, det å velsigne(s) til forskjell fra forbannelse, det å...
  • høyhet

    substantiv høy, fornem stand, stilling, guddommelig opphøyethet det å være hevet over det hverdagslige, det alminnelige, opphøyet makt, opphøyet, sublimt ...
  • profet

    substantiv person, budbringer som formidler (anses å kunne formidle) et budskap fra en guddommelig makt etter å ha mottatt en åpenbaring, hvert av de profetiske skriftene i De...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt