Det Norske Akademis Ordbok

grynne

grynne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrynte, grynt, grynning
preteritum
grynte
perfektum partisipp
grynt
verbalsubstantiv
grynning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gry`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt grynna, til grunn
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 nå ned til grunnen, bunnen, fast mark e.l.
2 
dialektalt
 vade, vasse tungt (f.eks. i dyp snø)
SITATER
  • flere timers grynning i løssnøen
     (Finnmarken 1968/266/4/3)
  • de [kom] grynnende i snøsørpa alt som gangført var
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 43 1974)
  • jeg har vage barndomsminner fra å grynne i snøen på Reinsforsheia ved bestefars hus
     (Rana Blad 30.12.2015/2)