Det Norske Akademis Ordbok

gryning

gryning 
substantiv
BØYNINGen; gryningen, gryninger
UTTALE[gry:`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gry, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å gry
; daggry
SITATER
  • det var brændkoldt nu like før gryningen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 193 1925)
  • opp og melke og fôre kyrene i gryningen
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 134 2009)
  • siden, i gryningen, var nervene hennes … i høyspenn etter [natte]arbeidet
     (Vigdis Hjorth Et norsk hus 25 2014)
  • de stod opp i gryninga og var framme først ved midnatt
     (Vigdis Hjorth Femten år 26 2022)