Det Norske Akademis Ordbok

gruvebus

gruvebus 
substantiv
BØYNINGen; gruvebusen, gruvebuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gruvebusen
ubestemt form flertall
gruvebuser
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTgruvebuse
ETYMOLOGI
annet ledd bus
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 gruvearbeider
SITATER
  • en gruvebus måtte alltid være forberedt på å si adjø og takk for sig. Et ras, et mineskudd som gikk av for tidlig
     (Dagbladet 18.12.1934/7)
  • kollektivt
     
    dyktige ingeniører og gruvebus fra hele Nordkalotten
     (Nordlys 05.07.2014/42)
  • en gammel gruvebus fra Sulis [dvs. Sulitjelma]
     (Svalbardposten 11.10.2018/21/4)