gruppeprøve
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
psykologi, skolevesen
måling av evner, anlegg eller ferdigheter foretatt samtidig
på personer i en gruppe
SITATER
-
den livlige debatt om gruppeprøver(Aftenposten 1959/517/10/4)
-
[i noen kommuner] bruker skolene generelt bare gruppeprøver i 1. klasse(Drammens Tidende 1960/282/6/6)