grunnutdannelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
grunnleggende, elementær utdannelse
; grunnlag for videre, høyere utdannelse
| jf. grunnutdanning
SITATER
-
et par generasjoner mennesker har fått sin grunnutdannelse her [i skolehuset]
-
her kom sannelig min statsvitenskapelige grunnutdannelse til sin rett