grunnung
substantiv
BØYNINGen; grunnungen, grunnunger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grunnungen
ubestemt form flertall
grunnunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru`n:oŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt grunnungr
BETYDNING OG BRUK