grunnlinjespill
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; grunnlinjespillet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
grunnlinjespillet
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tennis
spill, spillemåte hvor
spilleren befinner seg nær grunnlinjen og slår ballen etter at den har truffet bakken
| til forskjell fra volleyspill
SITATER
-
et noget ensidig grunnlinjespill(Aftenposten Aften 19.06.1930/5)
-
[Christian] Ruud leverte to timer og et kvarter med grunnlinjespillet som har gitt ham tilnavnet «veggen» i svenske tenniskretser(NTBtekst 12.07.1995)