grunnis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
isfjell som står på grunn (og ikke driver fritt)
SITAT
-
mellem landet og grundisene
2
SITAT
-
grunnisen [skjøt] op overalt hvor fjorden tidligere lå klar(Aftenposten 1929/94/1/4)